Skyteidretter


Skyting som idrett har en lang historie. Det har lenge blitt konkurrert med pistol og rifle, men også med pil og bue. Skyteøvelser er varierte og mangfoldige, men alle øvelsene har til felles at man skal treffe en blink eller et mål. Skyting krever presisjon og en stødig hånd.

Skyting er en olympisk sport som har vært med på OL-programmet i nesten alle moderne sommerleker. Unntaket er sommer-OL i 1904 og 1928. I begynnelsen var det veldig mange skyteidretter, og de var ikke spesielt standardisert. Senere ble øvelsene mer organiserte. I starten var mennenes øvelser åpne for kvinner, fram til kvinnene fikk sine egne konkurranser.

De olympiske skyteøvelsene inkluderer luftpistol, luftrifle, silhuettpistol, pistol, rifle, dobbelttrap, skeet og trap. Blinkene kan være av varierende størrelse. Avstanden varierer også. De fleste blinkene er runde, mens noen blinker er formet som ulike dyresilhuetter. Det skytes også med pil og bue under OL. I vinter-OL er skyting representert med skiskyting. Bueskyting deles inn i tre grener. Bare én av grenene er på det olympiske programmet. Selv om bueskyting er mest kjent som en sommeridrett, arrangeres det også skibueskyting. Denne idretten er som vanlig skiskyting, bortsett fra at utøverne skyter med pil og bue.

Mange skyteøvelser har en nedre aldersgrense, mens noen grener også passer for litt yngre utøvere. I skiskyting går ikke de yngste utøverne med geværet på ryggen. I stedet er geværene plassert på stadion, og skytingen skjer under oppsikt av voksne. Skiskyting er en veldig populær idrett blant barn og ungdommer.